Pensjonsdebatten ruller videre.

Pensjonsdebatten ruller videre, i forholdsvis rotete omstendigheter. Noen diskuterer innretningen av en pensjonsreform, noen diskuterer behovet for pensjonsreform, noen diskutere helt andre ting - og litt i mellom så skal de diskutere kompromisser mellom seg selv og en pensjonsmelding de ikke er enig i at det er et behov for. En pensjonsmeldig som var et nedtonet versjon av kompromisset man ble sånn passe enige om, de samme partiene, i pensjonskommisjonen...

Det er igrunn meningsløst å diskutere innretningen av en pensjonsreform før man er enige om det er et innsparingsbehov. Pensjonsmeldingen viser til at for å få orden på generasjonsregnskapet, så kreves det oppunder 100 mrd kroner i årlige kutt for å få balanse mellom dagens tjenestetilbud og skatteletter. Andre mener dette er ukomplisert, og kutt er unødvendig. De viser gjerne til at norske pensjoner, relativt sett, ikke er spesielt høye, eller utgjør noen spesiell stor del av offentlige utgifter. Men den norske velferdsstaten er omfattende, og de andre landene har problemer som gjerne kan være enda større enn oss. Det er neppe noen trøst.

For tiden så øker offentlige kostnader raskt, sågar raskere enn den økonomiske veksten kan holde stand. Ser man på SSBs tall for fastlands-BNP, så har offentlige utgifter økt i andel av verdiskapningen under den nåværende regjeringen. (Pumping av formue fra bakken til banken, er ikke så interessant i denne sammenhengen - derfor fastlands BNP). Høy vekst i år kan muligens endre på dette. Samtidig klager man over nedbygging og kutt i velferds-Norge, samtidig som man klager over stadig sterkere press på effektivitet og vekst. Da har man problemer som angriper fra begge kanter, både på inntekts- og på utgiftssiden. Det er jo et dilemma at skattelettene dagens regjering har kommet med er lagt på fremtidige generasjoner å finansiere. Offentlige utgifter er ikke kuttet, men handlingsregelen er brutt i omtrent samme størrelsesorden som skattelettene.

Med dagens skattenivå og dagens velferdstjenester så ser det ut til at det ikke går i hop, tross at økende petroleumsformue gir oss økte inntekter vi kan bruke. Langt mindre ser det ut til å være rom innenfor et slikt scenario for nye satsninger i offentlig sektor. Stigende forventningers misnøye kan skape betydelige ubehageligheter.

Pensjonskommisjonen foreslo kutt. Det vil si kutt relativt til en fremskriving av dagens system. Riktignok på langt nær så mye som generasjonsregnskapet skulle tilsi, men det skulle da monne litt mente man. Kuttene var av forskjellige typer. Man ville sørge for at folk arbeidet lengre, med å endre førtidspensjoneringsordninger og sørge for nærere sammenheng mellom innbetaling til folketrygden og utbetaling, samtidig som at man ville justere pensjonen for endrede forvetninger til levealderen. I tillegg ville man formalisere en regel om å justere pensjonene med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Disse har man langt på vei enten undergravet allerede, eller jobber med saken. Førtidspensjonene blir værende, det skal ikke bli vanskeligere å gå tidligere av med pensjon. Man kjemper for å beholde besteårsregelen. Man kjemper for å omgjøre endringen i retning nærmere sammenheng mellom hva man betaler inn og hva man betaler ut. SV argumenterer med at i 1967 fikk man på plass en folketrygd, helt uten olje, mens man nå må kutte til de som har minst. Fornøyelig nok var sammenhengen mellom inntekt og pensjon sterkere i den opprinnelige folketrygden, enn den er i dag - og hva regjeringen foreslår. De høyeste pensjonene har blitt kraftig svekket siden den gang, mens minstepensjonene har hatt ganske høy inntektsutvikling.

Når det gjelder justeringer mellom lønns- og prisvekst så er jo ikke det annet enn hva man implisitt har gjort til nå, om enn mer usystematisk. Bare de siste årene har man økt pensjonene i sterkere grad enn hva pensjonskommisjonens forslag går ut på. "-Pensjonsran", kaller Siv Jensen dette, og sier at pensjonene jo kun er oppspart lønn (Tabloid 3.5.). Moro; Trygdesystemet går med over 70 mrd kroner i minus. Skulle folk fått pensjon etter innbetalinger, så hadde det ikke vært mange som hadde gått i pluss.

Så egentlig har man jo allerede fjernet de vesentligste sparetiltakene til pensjonskommisjonen. Spesielt de som indirekte skulle virke ved nærmere sammenheng mellom inntekt og pensjon, og delvis ved å stimulere til senere pensjonering enn i dag. I dag ligger reell pensjonsalder under 59 år.

Er det egentlig underlig at 7 av 10 kvinner taper på et innsparingsprogram, relativt til å fremføre dagens system uten andre ting som påvirker? Hadde det vært bedre å spredt innsparingsdelen på færre? Pensjonsreform slår ikke gunstig ut for veldig mange, men fordelingsvirkningene blir skjeve siden man ved hjelp av nærere sammenheng mellom inntekt og pensjons skulle stimulere til å stå lengre i arbeids. Kvinnepolitikerne har jo flere problemer å stri med. Noen mener at pensjonsreformer går ut over de kvinnene som ikke jobber fulltid eller har permisjoner, og dermed vil tape, mens andre mener at kompensasjonsordninger for kvinner som er hjemme med barn og omsorgsoppgaver gjør at det lønner seg for kvinner å holde seg utenfor arbeidslivet. (Nå tror jeg dog ikke at pensjonsspørsmålet er avgjørende for mange, om de vil være hjemme med barn eller andre tunge omsorgsoppgaver).

Uten å være enig om innsparingsbehovene, så er det lett å klage. Kutt er aldri populære, og det er betydelige velgergevinster å hente på å love gull og grønne skoger. Intet nytt under soler der i så måte. Men for all del, det er fullt lovlig å mene at man faktisk kan gjennomføre gull og grønne skoger.

Problemet er jo at i en slik verden blir ikke mye gjort. Først kom partiene sammen i pensjonskommisjonen og fikk til et kompromiss der. Det kompromisset var ikke mer verdt enn at regjeringen måtte myke det opp i pensjonsmeldigen for å forsøke å kompromisse på nytt i stortinget. Og der kreves det selvsagt nye kompromisser for at dette skal godkjennes.

Skal vi tippe at ingenting blir gjort før valget, tross av at sentrale politikere i mange år har sagt at dette var den viktiste saken som skulle avgjøres i denne stortingsperioden, og at det hele koker ut i sanden etter valget hvor alle større kutt fjernes.

Skulle ikke forundre meg mye om det ble en dyrere pensjonsordning til slutt.