Usosial pensjonsreform?

Å kalle dagens pensjonsforlig usosialt er å begynne i feil ende. Før man kommer dithen må man begynne å argumentere hvorfor dagens system er bærekraftig, i motsetning til den allmenne oppfatning.

SV er jo de som går ut med størst tyngde på dette. Til tross for at forholdet mellom antall år i arbeid og antall år man skal forsørges av det offentlige blir stadig mindre så mener SV dette ikke er grunnlag for å vurdere endringer. De peker for eksempel på at det er et vanskelig arbeidsmarked for arbeidstakere nær pensjonsalderen. Det har de rett i, og er et problem man må få tak. Men å bruke stadig lavere pensjonsalder er ikke et velegnet virkemiddel over tid, da får man en uheldig spiral nedover - hvor skjevhetene er enda større. De peker også på at vi allerede i dag har så mange utenfor arbeidslivet, men da skal man huske på at det kun er Island som har en høyere sysselsatt andel av befolkningen i yrkesaktiv alder.

Og deres favorittargument er naturligvis at velferdsordninger som ble innført før oljealderen nå må tas bort, samtidig som vi har stadig større oljeinntekter. Det er enkle forklaringer på det paradokset. Det kan i stor grad forklares med de enorme endringene i forholdet mellom antall netto bidragsytere til velferdsordningene og antall forbrukere av dem. Kommer tilbake til det litt senere. Dette har faktisk meget store konsekvenser. På samme måte kan man jo vise til klagesangen over offentlige tjenester at offentlig ansatte har steget voldsomt de siste par tiårene.

Videre så kan man spørre seg om det er moralsk riktig å bruke enda mer av nasjonalformuen til oss selv, vår egen generasjon. Det er i alle fall et ran når man tenker på de store generasjonsmessige ubalansene vi har i dag. Ikke bare tærer vi ned formue, men vi bygger oss samtidig opp rettigheter til fremtidige utbetalinger i raskt tempo.

Problemet til SV slik mange ser det er at de både klager over at offentlige bevilgninger ikke øker raskere, selv om de i de siste årene har vært ganske konstant i andel av BNP - og samtidig fører en veksthemmende politikk. Det oppfattes på ingen måte troverdig fra SV å si at med en vekstskapende politikk så kan vi unngå å kutte i pensjonssystemet. For det er få som oppfatter SVs næringspolitikk som vekstfremmende.

Er det så sosialt at vi skal bevilge oss selv velferdsordninger som ikke er bærekraftige? Det er det som er argumentet bak pensjonsreformen og så først må angripes. De fleste forstår at et innsparingstiltak fører til at de fleste vil tape relativt til det man har. Men hvor relevant er det å sammenligne det nye pensjonssystemet med et gammelt som man mener ikke vil kunne holde på uansett? Hva er nullalternativet / sammenligningsgrunnlaget?

Grunnlaget for pensjonsreformen ligger i fundamentalt endrede forutsetninger for pensjonssystemet:
- Antall arbeidende pr pensjonist har gått fra nesten 4,5 da folketrygden ble innført, og ventes å bli ned mot 1,5 i 2050.
- Vi studerer lengre, pensjonerer oss tidligere og lever lengre. Forholdet mellom antall år vi er netto bidragsytere til trygdesystet og antall år vi krever livsopphold fra trygdesystemet blir stadig mindre.
- Trygdesystemet går med stort underskudd. Vi opparbeider oss rettigheter til fremtidige utbetalinger i mye større grad enn det vi selv bidrar med. I tillegg tærer vi formue, slik at generasjonsskjevhetene er svært store. (Les f.eks generasjonsregnskapet).

Det er disse argumentene som må møtes før man begynner å snakke om systemet som usosialt. For da må man argumentere for hvorfor det eksisterende faktisk er bærekraftig.

Og det er verdt å merke seg i den forbindelse at innparingen fra slik forliket ser ut er mindre enn det som regjeringen la fram som er mindre enn det pensjonskommisjonen (hvor akkurat de samme partiene gjorde sine kompromisser) som er betydelig mindre enn det behovet de såg for å rette opp i forholdene nevnt over.