Fattigdomsutviklingen

Antall fattige har økt med 25%! Dette har vært det viktigste politiske budskapet de siste ukene.

Bakgrunnen for disse tallene har vært SSBs tall for fattigdomutvikling.

Det skal først bemerkes tre ting i forhold til dette, knyttet opp mot regjeringen.

• Undersøkelsen er gjort fra 2001 til 2003. Altså omtrent fra toppen av en langvarig konjunkturoppgang, til bunnen av en konjunkturnedgang. Det kan være grunn til å anta at fattigdom kan være påvirket av konjunktursituasjonen.
• Spørsmålet er om dette er resultat av sittende regjerings politikk. Da må man også tenke på hvor lang tid det tar å beslutte, setter i verk og så se resultatene av en ny politikk. Er det gitt at virkningen av regjeringens politikk har vært det sentrale? Utviklingen fra 2002 til 2003 har også være "bedre" enn fra 2001 til 2002.
• Hvordan måles fattigdom? Her måles det ikke endring i kjøpekraft, men nivå i forhold til andre. Dette skal man være oppmerksom på, selv om relativ fattigdom en viktig nok

Så til tallene. Det man kan merke seg er at utviklingen avhenger av mål man bruker. Bruker man 60% (OECD skala) har økningen vært vesentlig mindre, og at den (relative) fattigdommen var større i 1996. Det samme bildet har man i enda sterker grad om man bruker EU-skala. Og bruker man EU-skala og 50% så er den relative fattigdommen den samme som for ti år siden.

Dette virker sikkert som teknisk og umenneskelig talltygging, men det er en slik talltygging som har vært opphavet til den senere tids debatt. Dette viser flere ting.
- Resultat fra statistikk avhenger gjerne av tidsrom man ser på.
- Den økonomiske utviklingen har for de aller aller fleste vært positiv i de siste 10 årene. Det er ikke flere som faller utenfor i dag enn for ti år siden, og i denne perioden har inntektene økt.
- I tillegg bør man jo være varsomme med tolkninger av årsak-virkning, og lete etter eksterne faktorer som kan bidra til forklaringen.