Nei til EU grunnloven
Det har de siste dagene vært mange forklaringer og analyser på hvorfor Nederland og Frankrike har sagt ned til EU-grunnloven.
I dagens Bergens Tidende (2. juni 2005), så kommer Trine Eilertsen med en interessant analyse.
- Noen betaler regningen for EUs raske utvidelse mot øst. For mange av dem har et nei til EU-grunnloven vært den eneste måten de kunne si ifra på, skriver Eilertsen i ingressen.
Kanskje er valgresultatene et uttrykk for at man likte det EU man hadde før? Et EU var en samling av noenlunde like land. Land med lik type økonomi, noenlunde lik levestandard osv.
Det skjedde fort, for innbyggerne i de gamle EU landene, skriver Eilertsen. Det er innbyggerne her som merker at EU-utvidelsen fungerer. For det gjør den jo på sett og vis. Veksten i øst er god. Men problemet er at det er problemer i vest. Stagnasjon, økende fattigdom og høy arbeidsledighet. Nederland betaler mest, men for tiden så er det helt andre som høster fordelene.
Når velferd for de fattige i andre land går på bekostning av vekst og økt velferd hjemme, da blir salget vanskelig. Det er en problemstilling jeg tror vi får se stadig sterkere. Både i EU-prosjektet og i globaliseringen. Det ser ikke ut til å hjelpe at globaliseringen har bidratt til redusert global fattigdom de siste tiårene - når man ser at bieffektene, de høyst reelle bieffektene, har vært at utviklingen betales av vanlige folk i de rike landene. Spesielt ikke siden kapitaleierne også tjener. Den utviklingen er rett og slett vanskelig å selge til folk i vesten.
posted by October | 14:44
4 Comments:
Dette er med respekt og melde en grov overforenkling.
Det er ikke slik at globalisering er et null-sum-spill der noen blir fattigere for at andre skal bli rikere.
Det kan virke slik hvis du ser på land som Tyskland og Frankrike spesielt (Nederland er i en litt spesiell situasjon). Hovedproblemet her ligger ikke i øst, men i vest.
Begge disse landene må gå gjennom omfattende reformer for å komme på fote igjen. Dette ville uansett ha skjedd, østutvidelsen har bare fremskyndet det.
Hvorfor klarer land som england, irland (for det meste skandinavia også) og usa seg bra i konkurransen?
Fordi disse landene har vært flinkere til å omstille økonomien sin, har mer fleksible arbeidsmarkeder o.l.
UK var i samme båt som Tyskland er nå på slutten av 70-tallet, de tok en kjempeomstilling og det fungerte.
Tyskland og Frankrike kommer ikke utenom dette, uansett hvor mye energi lederne deres bruker på å finne ytre fiender i form av anglosaksisk nyliberalisme og å omtale internasjonale (les: amerikanske) investorer som insekter.
At det er irrasjonelt betyr ikke at det er en feil observasjon, det BT-journalisten her kommer med.
Det er ikke til å komme forbi at mange i de "gamle" rike landene føler seg truet av globaliseringen, arbeidsinnvandring og utflytting.
At de kan løse problemen med å omstille seg bedre illustrerer jo bare at man står overfor en ny situasjon som krever endringer. Noen mener disse endringene har vært negative, at den internasjonale konkurransen gjør samfunnet kaldere, at det skaper både flere vinnere og flere tapere. Man kan være enig eller uenig i det, men dette har jeg hørt argumentert for så mange ganger at man kan ikke late som om dette ikke er en faktisk oppfatning hos en god del. Den ligger for eksempelt tykt utenpå store deler av fagbevegelsen.
Jeg var litt upresis i argumentasjonen. Det er helt klart at mange mennesker føler det slik som Eilertsen beskriver.
Når velferd for de fattige i andre land går på bekostning av vekst og økt velferd hjemme, da blir salget vanskelig. Det er en problemstilling jeg tror vi får se stadig sterkere. Både i EU-prosjektet og i globaliseringen. Det ser ikke ut til å hjelpe at globaliseringen har bidratt til redusert global fattigdom de siste tiårene - når man ser at bieffektene, de høyst reelle bieffektene, har vært at utviklingen betales av vanlige folk i de rike landene.
--
Det var igrunn det jeg reagerte på. Det virker som du fremstiller det som om dette ikke er mulig å gjøre noe med og at globalisering vil ende med at vi alle blir like rike/fattige. Det minner litt om den myten som jeg har blitt inprentet siden barneskolen om at andre land er fattige, fordi vi er rike. (Den er vanligvis illustrert slik: I-land bruker 80% av ressursene og U-land 20%, her følger altså at vi stjeler ressursene til de fattige, fordi det aldri kan bli flere ressurser i verden enn vi har i dag)
Neida, trenden er jo at landene som tar klarer å ta del i globaliseringen konvergerer mot den vestlige verden. Og fattigdommen har jo blitt redusert i verden de siste tiårene. Selv den relative fattigdommen, om man måler med Gini. Men i de vestlige landene øker inntektsforskjellene. Når den globale konkurransen gjør at "kapitaleierne" skal få slippe mest mulig skatt, at arbeidsmiljølover mykes opp, at billig arbeidskraft truer "våre" arbeidsplasser osv. Gjerne også blandet sammen med at man nå diskuterer kutt i velferdsordningere i de fleste rike land. (Selv om dette strengt tatt har lite med globalisering å gjøre).
Det er ikke slik at det kun er en gitt mengde rikdom i verden, naturligvis. Og dette er heller ikke stedet for å dikustere fremtidige utfordringr opp mot miljø og denslags.
Folk føler at globaliseringen gavner de rike, og at i en stadig raskere utvikling så er det vanlige folks tilværelse som trues. Mennesker liker jo ikke alltid omstilling og utrygghet. Det får globaliseringen mange til å føle.
Og noen poeng har de jo.
Men misforstå meg rett. Jeg er tilhenger av globalisering, men det finnes negative sider også.
Post a Comment
<< Home